Nettavis tilbakeblikk
I 2007 hadde vi en rammeverksprosess i edda media og gjorde egne brukertester, dette var akkurat i de tider da “alle” snakket om “web 2.0″. En av utfordringene den gang var å få avisene til å ta i bruk sosiale medier og gjøre det enklere for brukerne å dele innhold på nettet. Vi la på dele-funksjonalitet og utviklet en ny tjeneste for brukergenerert innhold.
Nettaviser er så mye mer enn bare nyheter så en kan hente usability guidelines fra andre områder uten problemer. Men likevel er der noen aspekter som er spesielt for nettavis design.
Kontekst
Tønsbergs blad leses typisk som siste avis i en surferunde som starter med Dagbladet, VG, og eventuelt andre aviser. Tønsbergs blad leses sjeldnere enn de store riksdekkende avisene. Testpersonene leste Tønnsbergs blad for å få med seg lokalstoffet.
Bounce rate
Høy bounce rate er ikke nødvendigvis negativt når det er på en nettavis. I løpet av dagen sjekker en forsiden for å se om det er noe nytt – om det har skjedd noen naturkatastrofer – hvem som vant kampen – eller ganske enkelt for å sjekke at himmelen ikke har falt i hodet på oss (sikkerhet)…
- Viktigheten av nyheter overgår nyheten i seg selv
- Alle kulturer har en grunnleggende tørst etter nyheter
- Sikkerhet
- Underholdning/undervisning
Calls to action
Brukergenerert innhold
Deling og diskusjon av nyheter.
- En applikasjon for å dele brukergenerert innhold skaper ikke en community -
- Felles interesser og brukermål skaper community!
- dele, manipulere innhold, konversere om innhold
- Brukergenerert innhold kan være alt fra å gi tommelen opp på en video en liker til å skrive en hel artikkel og laste opp en video.
- Små bidrag har lavere terskel for bruk og kan potensielt ha mye høyere verdi for andre brukere enn lange brukergenererte artikler.
Forsidefikling
Landingssiden er den siden leserne havner på først når de lander på avisen. Leserne skal kunne navigere hele avisen bra fra alle sidene på avisen fordi de kan lande på en hvilken som helst side via sosiale medier, søkemotorer, rss, blogger, link i en epost osv.
Kjerneside
Kjernesidemodellen var det Netlife research som utarbeidet. En viktig kjerneside på en nettavis er artikkelsidene. Når brukeren er i nyhetsmodus er dette selve målet. Det er viktig å designe gode veier inn og gode veier videre fra kjernesiden. På eddas lokalaviser har vi fått gode resultater ved å fokusere på relevans på kjernesidene.
Relevans
Relevans er viktig både for det redaksjonelle og det kommersielle innholdet. Det vi ser er at dersom display-annonser (bannere) og tekst annonser er med på å løse de samme brukeroppgavene som den siden de ligger på forsøker å løse, så er de med på å berike tjenesten i steden for å være i veien og oppleves som unødvendig støy.
Toppmeny vs. venstremeny
Global og lokal meny har tre oppgaver, den skal forklare hvor leseren er, hvor han kan gå og hvor han har vert. Fortid, nåtid og fremtid. En global navigasjon gir snarveier til hovedseksjoner på en webside. Menyen på lokalavisene brukes mer til konkrete oppgaver som å se etter ikke-redaksjonelt innhold, som kundeservice, kontaktinformasjon, å melde flytting, etc. De fleste brukere skummer forsiden for å finne interessante saker. De bruker ikke menyen når de skal finne nyheter.
Problemet ligger ikke nødvendigvis i valget mellom vertikal og horisontal meny, men i hvorvidt en global, fast navigasjons meny bør prioriteres fremfor en lokal meny for hver underliggende side med relevante linker.
Det sies at en godt designet side ikke bør ha behov for global navigasjon i det hele tatt, den er unødvendig og sjelden til særlig hjelp. Bør vi heller bruke ressurser på design av innholdet (innholdssider/artikler) og relevante linker/lokal meny, og ikke stole på at en global meny alene hjelper leseren særlig i å finne innholdet?
Problemer med navigasjonsmenyer
+ for lite luft mellom menypunktene gjør det vanskelig å skille mellom elementene
+ for mange valg i menyen
+ for trange menyer, for korte linker
+ uklare ikoner
+ manglende sammenheng
+ vanskelige å tolke for leseren
+ Sjelden behov for de?
+ tar opp verdifull plass
+ intetsigende toppnivåer
+ duplisering av linker
Problemer som ble løst med horisontal meny
+ vi får bedre plass
+ mer fokus på hovedartikkelen
+ nettredaktørene får mindre frihet når nye menypunkter skal legges inn, og tvinges dermed til å prioritere og å tenke over sine valg. Altså kan dette være en mulighet til å fokusere sterkere på det som er viktig på siden. (Mange prøver å ha med alt mellom himmel og jord, men de fleste lesere er interessert i bare et lite knippe av innholdet.) Vi slipper at for mange elementer blir presset inn i på en slik måte at det går utover lesbarheten og brukervennligheten. + at nye linker legges til uten tilstrekkelig tanke på menyen som helhet, sammenheng og gruppering. Det blir mindre fare for at menyen blir rotete og uten sammenheng. + Reduksjon i duplisering av linker.
+ Tester viser at venstre menyer overses fullstendig, dette er avhengig av design. I noen tilfeller blir øyet ledet instinktivt mot venstre menyen, og dermed bort fra hovedinnholdet eller hovedartikkelen. Dette er ikke ønskelig. Leseren kommer for innholdet, ikke menyen.
+ potensielt bedre skille mellom global og lokal navigasjon
+ Færre navigasjonsvalg å forholde seg til
Problemer som skapes
+ Lite plass til nye menypunkter
+ Man må prioritere!
+ Mindre frihet for nettredaktørene
+ hvis man har mange menypunkter som endres ofte, kan det være mer hensiktsmessig å bruke vertikal meny
+ mindre plass til hver link, vi blir tvunget til å lage kortere link navn
+ Research viser at drop down og fly out menyer ikke fungerer særlig bra
Fargekoding
Farger kan godt brukes som et grafisk element dersom det passer. Farger kan i noen grad bidra til å fortelle brukerne hvordan de skal tolke informasjonen på nettsidene. Men man må ikke stole på at brukerne legger merke til og benytter fargekoding aktivt.
Akkurat nå!
Akkurat nå: Mest lest, mest kommentert
Brukerne liker mest lest elementet i kolonne nummer 2, dette har vi sett både i kvantitativ statistikk og ved kvalitativ brukertesting.
Lange sider
Brukere har ikke noe imot å scrolle. Derfor har nettavisene blitt veldig lange. 6000 pixler høye forsider er vanlig på norske nettaviser. Mengden displayannonser har en medvirkende årsak. Horisontal linje i topp og bunn lærer leseren at linjen betyr at her slutter siden, ikke før. Det er uheldig å bruke horisontale linjer lenger opp på siden da dette kan føre til at leseren tror at siden slutter der. Dette ser vi ofte ved store bannere og bokser som brer seg over hele siden og dermed skaper horisontale linjer. For eksempel seksjons boksene på forsiden i rammeverk 3.5. I første utkast hadde vi en superboard langt ned på siden som dekket kolonne 1 og 2. Når brukerne kom til denne banneren sluttet de å scrolle fordi de trodde siden stoppet der. Når vi endret denne til å bare dekke kolonne 1, ved å snu den på hodet (den besto fortsatt av like mange pixler) så vi at brukerne scrollet videre nedover og forbi superboarden.
Nyhetsvideo
Video i artikler: gjør det tydelig at det er video. Dette kan gjøres ved å legge til teksten ”se video”. I hvert enkelt tilfelle bør det gjøres et bevisst valg hvilket bilde som skal brukes som bakgrunnsbilde til videoen slik at videoen som grafisk element ikke får lavere kvalitet enn et fotografi ville hatt. Få tydelig frem at video er utfyllende til det som beskrives i artikkelen.
Haugesunds avis i 2005:
Slik så varden ut i 2006:
f-b.no i 2010:
Kontinuerlig utvikling fremfor skippertak
I “rammeverksprosess 4.0″ tok vi et skikkelig skippertak. Noen ganger er det behov for å ta et skikkelig skippertak, men dersom en er flink til å kontinuerlig videreutvikle sine produkter, teste, implementere stadige forbedringer så blir behovet for skippertak mindre og kansje helt borte. Små endringer er en mindre påkjenning for de faste brukerne da de likevel vil kjenne seg igjen på siden og ikke må “lære hele siden på nytt” for hvert skippertak.
Søk inkluderer å identifisere et behov for informasjon, planlegge søket, utføre søket, evaluere resultatet, og om nødvendig gå igjennom prosessen en gang til. Søk skiller seg fra link navigasjon da det genererer en ny samling av informasjon som ikke har eksister før. Navigasjon derimot består i å velge linker eller kategorier fra pre-definerte grupper av innhold.
