Jeg har flytta bloggen min til http://jflusund.net/blog/ for å få bedre kontroll på saker og ting

Husk å oppdatere bokmerkene dine

Lag Ipad magasiner med InDesign

Nå skal det bli superenkelt å Lage digitale magasiner i inDesign. Adobe tilbyr verktøy for digitale magasiner. Bakdelen er at det kan bli veldig store filer dersom en skal laste ned et helt magasin på en gang med video og alt, men det er vel ingen grunn til at ipad magasiner skal følge samme trege publiseringstempo som papirmagasiner vel..?

Innovasjon – død eller levende?

Er norske medier egentlig innovative? Jeg kom over en artikkel som hevder at de slett ikke er det, at de er noen treige og heller motvillige etterfølgere. Vel, sånt kan sies om mange. Få er virkelig innovative selv om de kanskje tror at de er det. Hvorfor er det så vanskelig å være innovativ?

“Being precise is not the same as being accurate. You can have great precision on a completely wrong answer.” -J Spool 2010

Faktorer som kan drepe innovasjon:

• Brief som fokuserer på begrensningene istedenfor å si noe om konsept, brukeroppgaver og forretningsmål. Eksempelvis: “vi skal ha det så fort som mulig” “det skal lages i en standard artikkelmal med standard annonseplasseringer”.
• Utviklingstid får lov til å bestemme konseptet: “Det er raskere å gjøre det på denne måten”.
• For korte deadlines eller for optimistisk tidsestimat som gjør at prosjektet blir strippet for mye for å rekke deadline.
• “Alle skal få” politikk: For mange ideer gjennomføres slik at mange ideer blir presset inn i en tvangstrøye av en tidslinje istedenfor at noen få prioriterte prosjekter får 110 prosent fokus.
• For lite tid til å gjøre målinger og justere kurs underveis.
• Rigide CMS systemer.
• Stadig utbytte av prosjekteiere.
• ikke-designere gjør designoppgaver (Hvis du skulle reparere en lekkasje på badet ditt, ville du hyret en kokk…?)
• Utviklere tar forretnings-avgjørelser som bør tas av ledelsen. Hver gang en utvikler sier “det er ikke teknisk mulig” har han tatt en forretnings-avgjørelse som de fleste ikke legger merke til fordi det han egentlig mener er at det ikke er mulig innenfor det tidsrommet han tror han kommer til å få til å løse oppgaven. Her er det ledelsens oppgave å spørre hva som skal til for å gjøre det teknisk mulig.

Tips til hvordan oppnå en mer innovativ prosess:

• Lær å jobbe i en iterativ prosess: Lanser stykkvis, utvikle en funksjonalitet om gangen. Start med en enkel og essensiell funksjonalitet
• Test og redesign. Juster retning ved behov. Det er OK å snu!
• Prioriter knallhardt. Ha massevis av idéer men la bare et fåtall slippe igjennom nåløyet.
• Introduser en idé-prosess. Vær fri og gal når du skal finne opp nye idéer og utforske utfordringer, men etterpå bør Idéene samles opp og settes i system slik at de kan bearbeides og utvelgelsen kan begynne.
• Samle alle ideer i et idé-styringsverktøy.
• Play and Connect. Lek med ideene, koble sammen ulike ideer og formuler en helt ny idé.
• Spør deg selv: Ville jeg likt å bruke denne iphone-appen/denne funksjonaliteten/dette nettstedet/dette ipad-magasinet?
• Slutt å spør deg selv (og andre): “hvordan skal jeg tjene mer penger?” og begynn heller å spørre deg selv (og andre): “hva er det brukerne har behov for som de ikke engang vet at de trenger før vi har funnet det opp?”, “hva er de viktigste brukeroppgavene våre nettsider dekker, og hvordan kan vi løse de bedre?” “hvordan kan vårt innhold bli mer tilgjengelig?” “hvordan kan vi gjøre livet enklere for våre brukere?”…osv…)
• Finn noen som kan ta styring over innovasjonen i organisasjonen.
• Vær endringsfokusert. Dette er kanskje nesten en klisjé, men det er altså viktig å være istand til å snu raskt når utviklingen skjer så fort som i dag. Ikke vær en gammel tungrodd færing som krever en masse vedlikehold og øsing, men heller en lettstyrt speedbåt.
• Tør å prøve noe nytt istedenfor å bare følge etter de andre. Det er lov å feile. Just do it!

Relevante linker og kilder:

Loop management and Innovation Traps
Innovasjon i Finn
Innovasjon i etablerte mediehus
10 ways to kill good design

Idé-styringsverktøy:

inductsoftware
uservoice

Jeg tar svært gjerne imot flere tips

Søk og topic maps

I dag har jeg vert på meetup med Oslo Enterprise Search og hørt på Kristoffer Dyrkorn snakke om Resultatsider. Han delte noen tanker rundt søk hvor overskriften var:  “Jeg vil ha resultater, ikke et søkeresultat”.

Eksempel på søk sjekkliste som fokuserer på søkeresultatsiden og ikke resultatene.

Det som ofte er et problem med navigatorer er at de blir altfor kompliserte. Selv om det er teknisk mulig å navigere på alle mulige egenskaper,  så betyr det ikke at en bør. Her gjelder det å prioritere og teste.

Noe av det han pekte på var problemet med at overgangen fra søkestreng til resultatsiden er for brå. Jeg er enig i at det kan stemme når det er snakk om utforskende søk. En ide han hadde var å sende brukeren til et mer visuelt emnekart før de går til resultatsiden, hvor det hentes ut ord som er tilknyttet søkestrengen i ulike kontekster, slik at brukeren kan peile seg inn mer nøyaktig og slik få en mindre komplisert resultatside og dermed med mindre kompliserte navigatorer.  Men dersom bruker vet akkurat hva en ser etter, som for eksempel Canon G11, vil det være plagsomt å måtte gå via en slik emnekartside.

http://www.visualthesaurus.com

En måte å komme rundt det kan være noe ala live søk, hvor det er lett å ignorere forslaget til å navigere i emnekartet dersom det ikke er relevant.

Det jeg fikk lyst til å prøve nå er noe slikt:

http://www.prisguide.no

Fasetert søk – prisguide.no

Google har oppdatert sitt søk for raskere og smartere filtrering på type innhold. Prisguide.no har også fått nytt søk. Dette er fortsatt i utvikling. Det å justere filtrene er en tidkrevende og avansert prosess på en side som prisguide som har så mange ulike type produkter med så mange ulike avanserte egenskaper. Filter som er relevant for mobil passer overhodet ikke på brettspill. Her må filtrene tilpasses for hver enkelt produktgruppe.

The perfect search is a moving target…Chris Farnum 2007

• Kompleksiteten av fasetert søk kan forvirre brukerne dersom det er implementert med et dårlig design. Unngå informasjonsoverlast ved å legge på alt for mange filter. Finn ut hvilke filtre som er mest viktige for brukerne og skjul resten
• Sorter filtrene, legg de viktigste øverst og de mindre viktige nederst
• Dersom filtrene blir veldig lange, gjem de mindre viktige filtrene under en “flere” lenke for å unngå lange lister med mange valg
  

  Flere valg - prisguide.no

• Gjenkjennelse kommer lettere enn hukommelse, derfor bør en designe for gjenkjennelse slik at brukerne slipper å huske triggerordet eller egenskapen.
• Støtte for utforskende søk: Kategorinavigasjon kombinert med mulighet for å justere søkekriterier og nullstille søket gjør det lettere for brukeren å utforske en gruppe produkter.
• Etter at en har bestemt seg for et produkt, endrer brukerbehovet seg til innsnevrende søk – da er brukeren bare opptatt av å finne frem til ett bestemt produkt. Da søker de gjerne på hele produktnavnet.

Ressurser og referanser:

Designing for faceted search (uie.com)

Bok: Faceted Search by Daniel Tunkelang

http://thenoisychannel.com

Googles nye look

“That which is static and repetitive is boring.
That which is dynamic and random is confusing.
In between lies art” -John A. Locke

Tilgjengelighet for alle

3 Myter om tilgjengelighet og brukervennlighet;
1.    Tilgjengelighet = brukervennlighet eller ”det holder å følge retningslinjer”
2.    Leverandører har så mye peiling at de tar seg av det
3.    En versjon er best for alle uansett

Mild og alvorlig funksjonsudyktighet
Med mild funksjonsnedsettelse menes for eksempel muse-arm og brillebruk, alvorlig funksjonsudyktighet kan være blind eller kognitiv funksjonsudyktighet.
•    Blind
•    Døv
•    Funksjonsnedsatt
•    Senior
•    PDA og mobilbrukere
•    Gamle eller spesialtilpassede nettlesere
•    Brukere uten kompetanse
•    Google er blind

Hjelpemidler;
•    Skjermleser; Jaws
•    Skjermforstørrer
•    Brytere/scanning
•    Hodemus, øyestyring
•    +++

Hva kan vi gjøre for å oppnå brukervennlighet og tilgjengelighet?
1.    Validere
2.    Eksperthjelp – Hvem er ekspertene?
3.    Flere versjoner; Versjoner KAN vær et alternativ, dette blir en vurderingssak
(se for eksempel http://www.nav.no/www.nhf.no)
4.    Brukertesting; Opplevd tilgjengelighet, – test hos faktiske brukere. Kvantitative brukertester i leserens vante omgivelser og vante utstyr. Gi de oppgaver som de skal løse. Gjerne kjedelige oppgaver, dette er ikke for underholdningsformål. Få tilbakemelding på hvorvidt de finner frem. Brukertesting er helt klart det mest nyttige verktøyet for å oppnå brukervennlighet.

WCAG 2.0
Det holder ikke å følge retningslinjer. WCAG 2.0 er et kunnskapsbasert verktøy, ikke regelbasert. WCAG 2.0 bygger i større grad på forståelse enn på regler og bygger på 4 prinsipper for tilgjengelighet;

1.    Det skal kunne oppfattes
2.    det skal fungere
3.    det skal være forståelig for alle
4.    det skal være robust (fungere på eksisterende og fremtidig teknologi)

Fokusér på tilgjengelighet og brukervennlighet fremfor slavisk bruk av retningslinjer. Et nettsted som følger samtlige retningslinjer kan fortsatt være totalt ubrukelig. WAI retningslinjer kan virke uoverkommelig, men tilgjengelighet trenger ikke være så vanskelig, -

Noen enkle praktiske tiltak;
•    Bruk H1 og ALT tags. Dette er jo ganske elementært, men jeg tar det med likevel for å understreke hvor viktig dette er for lesere med alvorlige funksjonsnedsettelser. Husk at det nytter ikke å bruke alt tags hvis ikke alt tagen er beskrivende. Det samme gjelder overskrifter. H1, alt, ahref og title tags skal beskrive hva det er som kommer. Dette vil hjelpe lesere som bruker ulike programmer for å få tilgang til å få en bedre oversikt. Her har vi en utfordring mht. brukergenerert innhold.
•    Bruk tabelloverskrifter; meny, innhold, kontaktinfo, ikke left, main, right, eller kryptiske tallkoder…
•    Bruk gjerne skjulte overskrifter (for de som bruker nettleser som jaws)
•    Ordforståelse; Gode navn på linker (/meny) og overskrifter! Disse skal være beskrivende og forståelige. Både ved bruk av td. Jaws og for samtlige lesere samt google er det uhyre viktig at menynavn gir en god beskrivelse av hva som ligger bak hyperkoblingen, dette beskrivende ordet skal være forståelig for alle. Gode linknavn vil også gi gevinst i søkemotorer
•    Temabasert venstremeny har vist seg å gi positive resultater ved brukertesting.
•    Viktigst innhold plasseres først i rekkefølgen i kildekoden
•    Bruk gode, beskrivende title tags, ikke bare bedriftsnavn. Det anbefales å benytte en tekst som beskriver hva en driver med i tillegg til navn på bedriften på startsiden. Eksempel; smp.no – Sunnmørsposten – Nettavis for Ålesund og Omegn. Dette er det første svaksynte og google ser. For undersider kan temanavn for undersiden vises før navnet.
•    Bruk gode, beskrivende/logiske url-er
•    Tekstversjoner av multimedia Td. Film
•    Konsekvent utforming

Seniorer; 55+; Tiltak for å inkludere de eldre;
•    Verdana er lettest å lese
•    Motivasjon er viktig for denne målgruppen – gulrot
•    Konsekvent plassering av knapper
•    Logisk, uniform plassering
•    Felles funksjon = Felles sted
•    Pull – teknologi: Hente ut data til egen senior – versjon
•    Kognitive programmer som finner ut av hvor de har problemer og tilbyr support

Innhold;
Utfordring; Hvordan kan vi sikre at brukergenerert innhold er brukervennlig?
•    Alt tags; Kan vi få leserne til å skrive gode beskrivelser på bilder?
•    Overskrifter; Vil leserne til å skrive gode beskrivende overskrifter?
•    Hva med teknikker for å skrive for nett? Vil de skrive lange og lite oversiktelige tekster eller dele teksten opp i logiske bolker?

Vista Aero;
Fonter som ser bra ut ved zoom; se Td. http://www.nytimes.com

Google [ Tilgjengelig = Søkemotorvennlig ]
Der er en klar sammenheng mellom brukervennlighet og tilgjengelighet for funksjonsnedsatte og søkemotorvennlighet.
•    Bilde søk; beskriv bilde
•    Bruk sunn fornuft, ikke prøv å lure søkemotorene
•    Få nettsteder til å linke til deg, seriøse nettsteder som er relevante og etablerte

Referanser;

http://www.norge.no/kvalitet/kvalitet2006/kriterier.asp#Tilgjengelig

http://www.medialt.no/

http://www.w3.org/WAI/

http://seniornett.no/Om-oss/Presentasjon-av-Seniornett

http://www.w3.org/WAI/GL/

http://www.bbc.co.uk/guidelines/newmedia/accessibility/

http://alistapart.com/articles/tohellwithwcag2

Universell utforming

I dag hadde vi fagdag om universell utforming i regi av Edda IT utvikling.

Av norges befolkning har ca. 20 % nedsatt funksjonsevne:

Synshemmede

• Svært vanskelig eller umulig å bruke ne!et.

Hørselshemmede

• Innhold med lyd er ikke meningsbærende.

Bevegelseshemmede

• Problematisk å bruke mus, f.eks det å treffe en knapp på 20×20 px.

Nedsatt kognitiv funksjonsevne

• Vansker med å lese og forstå tekst.

Lese- og skrivevansker

• Vansker med å lese og forstå tekst

§ Diskriminerings-­og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar i år

«Lovens formål er å !emme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og re!igheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.»

WAI: Web Accessibility Initiative (en arbeidsgruppe i W3C) har laget !ere IKT-retningslinjer:
WCAG 1.0 – kom i 1999 og består av tre nivåer innen tilgjengelighet
WCAG 2.0 - kom i 2008 og består av samme tre nivåer med endrede kriterier
ATAG (Authoring Tool Accessibility Guidelines) – for CMS-utviklere. CMS-et skal muliggjøre, oppmuntre og assistere brukeren til å publisere tilgjengelig nettinnhold

Referanser og ressurser:

http://www.universell.no

http://www.universaldesign.ie/

Mobilversjon og applikasjoner

I går var jeg på frokostseminar i regi av making waves hvor tema var mobil. Nedenfor presenterer jeg noe av det som kom frem kombinert med egne høyst subjektive teorier rundt temaet.

Mobil, ipad, pc, papir…

Iphone, facebook, twitter, mobil, lesebrett og iphone er vår nye medie-hverdag. Utviklingen skjer raskt:

• Rask teknologisk utvikling (ipad, lesebrett, iphone…)
• Nye konkurranseområder
• nye brukervaner (mobil) og
• kanalflytt (facebook, twitter, google)

Hvordan møte brukerne på mobil? Utfordringen er å være tilstede på de plattformene de er på.

Trodde du de som bruker de teknologiske nyvinningene er stort sett unge og raske brukere? Da tar du feil. Making waves gjorde en undersøkelse hvor de fant at de fleste som har fancy nok mobiler til å bruke masse internett, applikasjoner osv på mobilen er eldre med høy inntekt som gjerne får dekket både utstyr og mobilregningen via jobben. Men de unge understreker at dersom de hadde hatt råd til iphone, hadde de helt sikkert brukt det mer!

Mobil web
Innledende når mobil ble et tema var løsningen å strippe nettavisen ned til en mye slankere versjon med bare nyheter og tilpasse bredden til en mobil skjerm, bruke minimalt med bilder og presentere en noe kjedelig nettside med nyhetskategorier og de siste nyhetene.

Men nettaviser som vi kjenner de i dag er så mye mer enn bare en liste med siste nytt. Nettsider blir mer og mer applikasjoner. På lokalavisene i edda har vi artikkelkommentarer, markedsplass, lokalguide, prisguide, bildegallerier, video, værmelding, spillerbørs, facebook linker, spørreundersøkelser, buskerudbenken, blogger, brukergenerert innhold og skattesøk for å nevne noe.

En mantra når en snakker om mobil har vert kontekst, kontekst, kontekst. Opera har gjort noen undersøkelser hvor de kategoriserte mobilbruken etter type bruk og sammenlignet dette med type bruk på pc. De fant at folk gjør de samme tingene på den mobile online varianten som de gjorde på pc. Er en mye på facebook på pc, ja da er en mye på facebook på mobilen også.

Grunnen til at mange mobilversjoner ikke er mye brukt tror jeg er fordi sitene blir strippet for mye, det vil si at en fjerner det innholdet som brukerne er ute etter.

At man gjør andre ting på den mobile weben enn på pc er en myte.

• Bruk samme brand
• Krysspubliser og optimaliser, ikke lag ulike varianter
• Følg standarder
• En mobil web holder til på bedriftens mobile url
• ikke stripp bort innholdet fra mobilversjonen
• Den primære kommunikasjonskanalen på mobil er på den mobile urlen, ikke på applikasjonen

Mobile applikasjoner

Den mobile applikasjonen - den som kan lastes ned via android market eller iphone er derimot mer kontekst og person sensitiv. Den kan fungere uten nett og løser en spesifikk oppgave. Der den mobile weben er en forlengelse av produktet, brukes applikasjonen til å forsterke kjerneproduktet.

• En applikasjon skal løse en spesifikk oppgave og ikke være en portal
• Tips: bruk web apps til å lage mock-ups til mobil applikasjoner
• Følg design guidelines
• Lag applikasjoner som forsterker kjerneproduktet. For eksempel kan en applikasjon til prisguide brukes til å scanne QR kode eller strekkode på et produkt i en fysisk butikk og få opp priser, omtaler og kart til nærmeste butikk med lavere pris på samme produkt, mens den mobile web-versjonen presenterer den vanlige websiden tilpasset mobilformatet og med samme brand
• Brukere går igjennom faser når de laster ned applikasjoner som kan minne om fasene en har på en nettbutikk: kjennskap-vurdering-valg-bekreftelse-bruk-revurdering

Forum design

I arbeidet med diskusjon.no har jeg samlet sammen noen usabilitypunkter spesielt gjeldende for forum design:

Tydelig søkefelt
Nybegynnere får ofte pes fordi de ikke søker før de poster. Derfor bør søkefeltet få en tydelig konsekvent og konvensjonell plassering. Mange forum skjuler søkefeltet sitt bak en lenke. Dette gjør det vanskeligere for brukerne å finne søkefeltet.

En  kolonners – design
De fleste nettsteder i dag består av to eller tre kolonner. I et forum er det viktig å at de nyeste aktive innleggene fremheves visuelt. Hovedmålet er jo å få mennesker til å være aktive med innholdet,- og de andre brukerne. Med en-kolonners design får innholdet mer fokus.

Unngå unødvendig støy
Dette gjelder for alle design. Ekstra støy og reklame, masse bokser og kamp om plassen i toppen kan komme i konflikt med det viktigste innholdet på siden.

Maksimer lesbarhet
Unngå bitteliten tekst og bruk mye luft på riktig sted. Gjør det behagelig å lese så en ikke blir sliten av å anstrenge seg.

Normer i forumet

• La ikke nye brukere få overraskelser i form av sosial dissing fra etablerte brukere fordi de ikke følger forumets normer. Vis frem tydelig retningslinjer og normer for skikk og bruk
• Retningslinjene bør slett ikke bestå av en side som er 6000 pixler lang med tettskrevet liten tekst, men en kort og oppsummert liste som er rask å skumme igjennom
• Legg gode folkelige, hyggelige (ikke presenter de som “strenge krav” men bruk gjerne litt humor) og beskrivende lenker til info for de som ikke er vant til å bruke forum. Eksempelvis: “Her kan du lese fotoforum-medlemmenes 10 bud for skikk og bruk”
• Nye brukere-start her lenke: Hva er forumet, hvem bruker forumet
• Tydelig inngang til “ny bruker”
• Tydelig at man er innlogget/ikke innlogget
• Norsk språk på alt, ikke halvt engelsk og halvt norsk. Ikke bruk tekniske begrep men vanlig dialog
• Ikke hopp til et annet forum uten at brukeren selv velger å få til et annet forum
• Legg på hjelp ? på relevante steder med relevant info. Denne igjen kan lenkes til en generell hjelp side på norsk
• Tydeligere forumgrupper (/microsamfunn) som nye brukere kan identifisere seg med og føle tilhørighet til

Lavere inngangsterskel

• Inviter til å poste et bilde
• Enkelt å registrere seg (enkelhetsemelenter)
• Trigge brukeren
• Motivasjon

Alle egenskapene evne, motivasjon og trigger må med til samme tid på samme sted
Brukeren må evne å gjennomføre brukeroppgaven – Lesbart og enkelt å gjennomføre. Det er ikke et spørsmål om å lære seg forumet! “Increase ability by simplifying, not by training” -BJ Fogg. Vi er late som mennesker. Generelle konsumenter vil ikke lære. Gjør det enkelt for de å utføre ønsket adferd. Jeg hører ofte ”men kan vi ikke lære opp brukerne til å gjøre det på denne måten, hvorfor må alt være så enkelt, brukerne våre er jo ikke dumme?” BJ Fogg mener at nei, du kan ikke lære opp brukerne dine. De er late.

6 enkelhetselementer

1. Tid: Det bør ta kortest mulig tid å bli medlem og legge ut et innlegg. Eksempelvis: La registreringsskjema bestå at bare de helt nødvendige input feltene og være raskest mulig å gjennomføre. Her snakker vi om millisekund! Hvert millisekund teller. Gjør dørstokkterskelen lavest mulig slik at ingen snur i døra. Alle valgfrie felter bør vurderes å fjernes og heller legges på en “rediger profil” side. Lavere inngangsterskel: Det er ikke pent å spør en totalt fremmed om hvor han bor og når han ble født, etabler et forhold til brukeren først, så kan man spørre om detaljer rundt hans person for å bli bedre kjent. Normale normer for sosial dialog bør tilstrebes i skjemadesign og dialoger på nett. Brukere har samme personlighet på nett som de har i den virkelige verden.
2. Penger: Det er gratis, koster meg ingenting
3. Fysisk innsats: man må ikke sitte på pcen til man blir stiv og støl for å få lagt ut et innlegg
4. Hjerneaktivitet: Det må ikke kreve for mye kognitiv energi. Vi er late som mennesker og generelle brukere vil ikke lære, de vil bare få gjennomført brukeroppgaven mest mulig smertefritt.
5. Sosialt avvik: Føler seg sosialt utenfor dersom en ikke er medlem i forumet. Eksempelvis: En venn maser om at han skal bli medlem. Eksempelvis: legge opp til at eksisterende brukere kan sende lenke pr epost: “Øystein tror foto forumet er noe for deg, og har invitert deg til å bli medlem”
6. Ikke-rutine: gjør det til en del av brukerens daglige rutine. Legg gode triggere der brukeren ferdes rutinemessig

Motivasjon – Følelse, forventning og sosial bindekraft
Eksempelvis: “Vi er 50235 brukere pålogget i fotoforumet akkurat nå. Bli med og del dine erfaringer”
Eksempelvis: lenke i epost: “Øystein tror foto forumet er noe for deg, og har invitert deg til å bli medlem”

Motivasjon: Kontekst - Lag innganger på relevante steder til nisje-forumer. “Dette er noe jeg interesserer meg for og er motivert for å diskutere fordi jeg har meninger om saken”

Sosial bindekraft: Community – Lag og dyrk små nisjesamfunn, se eks. på origo.no.

Triggere – ”Gjør det nå” lenker

• Eksempelvis lenke til diskusjonsforum i en artikkel og direkte-lenke fra artikkelinngangen på forsiden: “Diskuter HTC Hero i forumet”
• Lenke på forum sidene: “Bli medlem nå”
• “Vi er 50235 brukere pålogget i fotoforumet akkurat nå. Bli med og del dine erfaringer”
• epost: “Øystein tror foto forumet er noe for deg, og har invitert deg til å bli medlem”